Qana og forlovelsesfest

I helgen var vi på en liten dagsutflukt til Qana, en liten landsby ca 12 km nord for grensen til Israel. Der stoppet vi først på et sted der man kunne se illustrasjoner fra bibelen hugget ut på forskjellige store steiner, samt en hule der Jesus visstnok skal ha sovet på vei til Galilea. 

De 12 disiplene (ikke alle vises på bildet)

Bruden fra bryllupet der Jesus skal ha gjort om vann til vin

Arja og Veronica utenfor hulen

Etter å ha kikket ferdig, tok guiden vår med oss til et stort hus like ved. Der fikk vi gå rundt i hagen som tilhørte huset, vi fikk plukke et granateple hver, og etterpå ble vi invitert på kaffe. Vi fikk servert ahwe, guava og flere granatepler fra hagen, og satt en stund og pratet. Det viste seg at huset tilhørte ambassaden til Elfenbenskysten. Familien som bodde der var ute på reise, men det var en familie som bodde i en liten del av kjelleren for å passe på huset mens ambassadefamilien var borte, og vår guide var venn med den familien. Morsom opplevelse, det er ikke hver dag man får gå på granatepleslang i hagen til et ambassadehus, og deretter drikke kaffe på terrassen deres!

Restene etter UNIFIL-basen

Etter kaffebesøket spaserte vi gjennom byen, til en tidligere UNIFIL-base. I 1996 kriget Israels forsvarsstyrker og Hizbollah. I Qana hadde flere sivile søkt tilflukt i en UNIFIL-base, for å komme unna urolighetene i landsbyen. Den 18 april bombet Israel basen, noe som førte til at 106 sivile ble drept, og 119 skadet. Utenfor restene av bygningen møtte vi en mann som fortalte om hendelsen, og viste oss bilder som var tatt rett etter hendelsen, og under arbeidet med å hjelpe de overlevende. Bildene viste løse kroppsdeler, en liten babykropp med avrevet hode, mennesker som lå og skrek fulle av blod, og flammer som slikket opp langs veggene. Vi kunne fortsatt se sporene etter blodsprut på veggene, og filler etter tepper og klær på bakken. Etter en granskning utført av FN, konkluderte de i en rapport i ettertid at angrepet var tilsiktet.

Vi fortsatte videre på spaserturen, og kom frem til stedet der mange, særlig Libanesisk kristne, mener at Jesus gjorde om vann til vin. Dette er det litt uenighet om, - andre mener stedet der mirakelet skjedde er Kafr Kanna, et sted omtrent 7 km nordøst for Nazareth, Israel. Bildet nedenfor viser i hvert fall brønnen der vannet skal ha kommet fra.

På lørdag inviterte Hussein oss med til en forlovelsesfest for sønnen til fetteren hans. Her gjøres det et stort nummer ut av at noen forlover seg, og vi hørte på lang avstand musikk som runget ut av de store høyttalerne. Vi kom frem til et stort område like ved stranden, der det var hengt opp ledninger med lys og ballonger mellom husene som var rundt, langs kantene var det satt opp rader med stoler, og i midten var det ryddet plass til et stort dansegulv. Ved den ene siden av dansegulvet var det satt opp en scene, der det stod to stoler, vaser med store blomsterbuketter, og det var hengt opp et teppe med ”W (hjerte) F” bak stolene. Etter en stund kom hovedpersonene, og alle gikk i tog bak paret, mens de danset, klappet og sang, før paret tilslutt satt seg på stolene. Resten av kvelden ble det mye dansing, og brudeparet danset også litt mens folk stod i ring rundt og klappet. En hel gjeng samlet seg og danset dabke, og det ble gjort et stort nummer ut av overrekkelsen av ringene, der de ble båret til paret på et dekorert fat, mens folk danset og sang rundt personen som bar fatet. Veldig gøy å oppleve, og ikke minst morsomt å se hvor mye damene pynter seg for slike anledninger! Less is more er et ukjent begrep, for å si det sånn.

Paret går en runde på dansegulvet, mens gjestene går i tog bak

Gjestene danser, mens paret sitter på scenen i bakgrunnen og ser på