Litt om Id, maur og livet

Kl halv 5 om morgenen den første dagen etter at fasten er over, er det tradisjon for mange å gå til gravstedet for å minnes sine kjære. Vi var så heldige å bli invitert med av Jojo. Sammen gikk vi i det kalde nattemørket mot gravstedet, med en mengde andre folk som skulle samme vei. Siden mange av gatene er så smale, og det står biler parkert langs sidene på de brede veiene, føltes det nesten som å gå i et stort tog. Over inngangen til gravstedet var det hengt opp et flott banner, og rundt det var det pyntet med lys. Derfra hang det lys i en snor langs hele gravplassen. På gravplassen ligger gravene tett i tett, litt på kryss og tvers, og det finnes ingen ordentlige veier. Folk måtte derfor balansere på de smale murkantene som er rundt hver av gravene for å komme seg frem. Rundt graven til moren til Jojo satt noen andre familiemedlemmer, og vi satt oss ned sammen med dem. Over graven var det pyntet med palmeblader. De var festet i hvert hjørne av graven, og stilt opp mot hverandre som et slags tak. Oppå graven lå det små pakker med drops. Mange andre hadde gjort det samme, og noen hadde pyntet bladene med små isoporbiter. Det høres kanskje rart ut, men jeg kan love dere at det var et utrolig vakkert syn! Rundt om kring gikk barna med de nye klærne de hadde fått i forbindelse med id. De gikk fra grav til grav med hver sin plastpose, og sa en velsignelse til den døde, og fikk deretter en neve av dropsene som takk. Posene til barna ble etter hvert så fulle av drops at mange slet med å bære de. Det var litt rart å sitte der i mørket, bare med stjernene og en tynn stripe av månen som lys. Over alt hvor man så var det graver, med folk som satt i ring rundt  og sørget. Mange gråt eller sa fraser fra koranen høyt. En ukjent opplevelse, men med en veldig vakker og høytidlig stemning, som gjorde stort inntrykk på meg!

Etter å ha vært på gravplassen gikk vi tilbake til huset for å sove videre. Ramadan handler hovedsakelig om å være sammen med familie og slekt, litt sånn i jula i Norge. Det er tradisjon at mennene, med kone og barn, drar på besøk til sine kvinnelige familiemedlemmer. Det blir derfor mye besøk og kaffedrikking, og de fleste prøver å få gjort unna så mange besøk som mulig på kortest mulig tid. Huset til Amera og Jamal var fullt hele helgen med slektninger fra fjern og nær, så Mari og jeg holdt oss for det meste på rommene våre eller på takterrassen i løpet av de tre dagene. Det er hyggelig å bli kjent med nye folk, men en hel gjeng som kysser og klemmer på hverandre, mens praten går livlig og høylytt om hva som har skjedd siden sist møte, kan bli litt overveldende. To kvelder ble vi invitert på taket til Jojo (kallenavnet til Najat), og en gang til Hussein og Soha. Da ble det masse god mat og drikke, og spesielle ramadankaker av alle mulige slag. Morsomt å smake, men VELDIG søtt!

Nå er id over, og hverdagen er tilbake til normalen for folk flest i leiren. De voksne har begynt på jobb, og på onsdag begynner barna på skolen. Vi har hatt vår første offisielle dag på biblioteket, men med bare én gutt som satt og tegnet for seg selv, var det ikke mye å gjøre. Vi hang litt rundt, pugget litt på leksene fra arabiskundervisningen (som vi er kommet godt i gang med), og drakk kaffe med de ansatte, før vi tuslet hjem igjen. På onsdag kommer det nok flere barn, og da vil Hussein vise oss hvordan han vil at undervisningen skal foregå, og så er det i gang for fullt. Spennende!

se for deg denne utsikten med stjerner.. Nydelig!

To netter på rad har jeg og Mari sovet på takterrassen. Man merker at det er litt kaldere om nettene nå, men det er så fantastisk fint å sovne mens man stirrer ut på den veldige stjernehimmelen, at vi prøver å benytte muligheten før det blir for kaldt. Vi spiser også frokost på takterrassen hver morgen, med kaffe, frukt, eggerøre og forskjellige oster. Vi kan ikke akkurat klage på tilværelsen! I dag mistet jeg en bit av et kalkunpålegg på gulvet, og det gikk ikke lang tid før Mari gjør meg oppmerksom på at pålegg biten vandrer over gulvet. Masse små maur klarte å bære med seg biten sammen, og klarte faktisk å få den rett opp veggen og over kanten på gelenderet som er rundt terassen. Stemningen passet seg ikke for å ta bilder fra gravlassen, men slenger med noen bilder fra maurene. Fortsatt god uke!