The fish-woman

Dagene i leiren gaar sakte forbi under Ramadan. Hver morgen lager jeg og Mari en liten frokost, som vi tar med opp paa takterrassen til Amira. Der spiser vi i skyggen av drueplantene som henger over oss, mens vi nyter utsikten over leiren med Tyr i det fjerne. Ellers gjoer vi for det meste som vi vil utover dagen. Det er mye kaffe og middagsbesoek paa kveldene, og paa dagen gaar vi smaa turer i leiren eller paa stranda, bader, eller bare slapper av inne.

For noen dager siden tok vi buss til Saida, en av Libanons stoerste byer. Det gikk vi rundt i suk (markedet), og spiste paa en fin restaurant. Fint aa oppleve litt andre ting, og deilig aa spise med kniv og gaffel. Vi kjoerte foerst servees (taxi) til Al-Bas. Der kom to gutter loepende bort til bilen og aapnet doera for oss, foer de fulgte oss over veien og inn i bussen sin. Snakker om service! Bussen, som vi kaller den, er en stor minibuss. De har ingen skilt om hvor de skal, og det virker som de kjoerer naar de foeler for det. Med doerene og vinduene i bussen aapne paa fullt gap, kjoerte vi avgaarde til Saida i en rasende fart. Langs "motorveien" (en litt bredere vei med slake svinger) kjoerte vi ofte midt i veien hvis bilene paa vaar side av veien kjoerte for sakte. Det gjorde vi ogsaa selv om det kom store trailere imot, som ogsaa gjerne kjoerte midt i veien. Det gikk med et skrik hver gang, heldigvis. Noen ganger braastoppet bussen midt paa veien, for saa aa rygge et stykke bakover for aa plukke opp en og annen langs veien.Et helt annet syn paa trafikkregler og sikkerhet enn i Norge, med andre ord.

Nok om syke trafikkopplevelser, og tilbake til poenget med overskriften. Her en dag tok Joseph oss  med til en ferskvannskilde ikke saa langt fra leiren (bilder kommer etterhvert). kilden ligger i kanaler bygd i mur, og midt i kanalen er det lagd et 3 meter dypt badebasseng. Vannet er helt rent, og herlig avkjoelende i forhold til det varme vannet i sjoeen. Joseph sa at vi maatte bade i kanalen, der vannet rekker oss ca opp til hoftene. Vi trodde det var fordi det var saa mange gutter som badet i det store bassenget, og siden vi var de eneste jentene der, regnet vi med at det var haram (synd) for jenter aa bade sammen med gutter. Etter aa ha vasset litt rund spurte jeg om det var fordi vi var jenter, og det viste seg at han trodde vi ikke kunne svoemme, noe som visstnok er vanlig blant jenter (det forklarer ogsaa hvorfor det var saa faa av dem ved kilden). Han trodde vi ville drukne i det dype bassenget. Etter aa ha overbevist han om at vi kunne svoemme, lot han seg overtale. Jeg stupte uti, og jeg og mari svoemte litt rundt. Etter en stundt svoemte jeg til andre siden av bassenget under vann, og jeg dykket ogsaa ned til bunnen av bassenget og tok med litt grus opp. Dette gjorde  tydeligvis stort inntrykk paa Joseph, og i dagene etter badeutflukten har han fortalt til alle han moeter om jenta som var saa flink til aa svoemme. Jeg faar mange kommentarer om at de har hoert at jeg "swim like a fish", og gaar naa under navnet "fish-women". Det er heldigvis ikke der vaerste ryktet man kan ha etter seg.. :)