En liten trapp vi gikk forbi
Dagene går sakte men sikkert forbi her i leiren. I dag er mest sannsynlig siste dagen med faste (hvis månen kommer frem i natt), og da begynner feiringen av Id i morgen. Det gleder vi oss veldig til, og fortellinger fra de tre dagene vil selvfølgelig komme senere! Her en dag gikk jeg og Mari en liten tur rundt i leiren for å se oss litt rundt, og for å få tiden til å gå mens vi ventet på iftar (første måltidet etter at solen har gått ned). Mens vi gikk rundt og kikket, slo det meg hvor forskjellig ting kan være. De fleste husene er ganske like; murhus i ca samme standard, farge og størrelse. Innimellom er det noen som er litt mindre slitt, og noen litt finere. Jeg tenker at siden alle lever i samme leir har alle relativt like liv, med omtrent samme økonomi og levestandard. Selvfølgelig har jeg sett forskjellen mellom menn med glinsende nypolerte skinnsko og rene skjorter som vi møter på gata, og andre med hullete trøyer og flipflops-sandaler, men jeg har alltid tenkt at de begge er i samme båt, i og med at de begge lever i samme leir. Mens vi utforsket den gamle delen av leiren, kom vi over to hus i samme ”nabolag”, men som var svært forskjellige (se bildene), og som ga meg en liten tankevekker.
Det er utrolig å tenke på hvordan man, i samme flyktningeleir, med de samme omgivelsene og samme restriksjoner, kan leve så forskjellige liv! Selv huset der vi bor, som anses å være et fint hus, så smålig ut i forhold. At andre, som bare lever noen få meter unna, så vidt har råd til å kjøpe mat, virker så utrolig urettferdig når vi selv sitter der i en fin sofa, med fat bugnende av mat, og med en stor seng vi kan legge oss i og slappe av etterpå. Jeg kan vel si at det fikk meg til å tenke litt, og jeg skjønner at selv om man lever i en flyktningeleir vil det være en rangstige der noen lever som konger, mens andre sliter for å få hverdagen til å gå rundt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar