Selskap etter selskap

Tante Anki og Tone har vært på besøk i en uke, og vi har hatt det veldig koselig! Dessverre ble de to dager forsinket pga uvær, men etter at de endelig kom seg vel frem, rakk vi både å dra til Baalbek, Beirut og Qana. På mandag morgen dro vi til Rashedieh, for å rekke å være med på den berømte lunsjen til Abbed. Siden vi snart skal dra tilbake til Norge, Abbed hadde bursdag på julaften og det var juleferie, inviterte Abbed alle ansatte på Abou Jihad Senteret til lunsj ute på restaurant i Tyre på lille julaften. De dekte opp til stort langbord, vi fikk kylling og frukt, og alle lo og hadde det veldig hyggelig! Abbed hadde også invitert lederen for PLO, men han kunne dessverre ikke komme. Istedenfor sendte han sønnen sin, og nestlederen for PLO. De hadde med bannere med bilde av Yassir og den egentlige Abou Jihad, som de delte ut til alle gjestene. Tone og Tante syns det var veldig hyggelig å møte alle de vi jobber med, og stas å få møte ”kjendiser”.

På julaften dro vi på dagstur til Qana, for hvor er det vel ikke bedre å dra på julaften, enn nettopp det stedet der Jesus gjorde om vann til vin? For å få frem julefølelsen som man best kan spiste vi toro risgrøt –med mandel- til lunsj, og dro deretter på juleforestilling i Tyre. Der hadde de pyntet med julekrybbe på scenen, spilte julesanger så høyt at tante stappet inn ørepropper, og noen hadde på seg nisseluer. Kamal og Samar (engelskelevene våre) opptrådte med en klovnesketsj, og etter å ha sett den spaserte til havneområdet i Tyre og spiste middag på en veldig fin restaurant.

I går kveld fikk vi være med på forlovelsesfesten til en venninne av datteren til Osman, så Tante og Tone fikk se hvordan det foregår. Før vi dro på forlovelsesfesten ønsket Selma veldig gjerne å gjøre en makeover på oss, og siden hun har pratet om det så lenge kunne vi nesten ikke dra til Norge uten å ha latt henne slå seg løs. Jeg, Mari og Tone fikk alle tupert hår i bakhodet, fire lag med foundation og pudder, og øyensminke som en hore som har sminket seg i fylla. Jeg har aldri følt meg styggere i hele mitt liv, men takket pent og sa hun var flink, før vi vandret av gårde til forlovelsesfesten.

Der fikk Tante og Tone se hvor utrolig pyntet bruden er i forlovelsesfestene, høre musikken som vanligvis blir spilt (og hvor høyt), de fikk se guttene danse dabkè, og vi fikk til og med prøve oss på litt dabkèdansing selv også. Osman har en sønn som han veldig gjerne vil gifte bort til en norsk jente, og Tone ble kveldens utvalgte. De ble ved flere anledninger prøvd dratt opp på dansegulvet sammen, og alle som satt ved siden av Tone spratt opp når sønnen kom, så han kunne sette seg ved siden av henne. Dessverre klarte Tone å ikke virke for interessert, så hun og tante har nå dratt til Damaskus, uten mann eller forlovelsesring. Bedre lykke neste gang!

Jeg og Mari skulle egentlig være med Tante og Tone til Damaskus, men siden fortsatt ikke har passene våre, har vi derfor heller ingen mulighet til å forlate landet. Vi prøvde å prate med de på torsdag sammen med Abbed, men de ville ikke gi oss passene fordi de ville sende de enda en gang til Beirut. Vanlig turistvisum er på 3 måneder, og siden de alltid har hatt passene våre har vi vært fast her i 4 mnd, og derfor vært her lengre enn det som egentlig er lov. Siden vi har oppholdt oss ulovlig i landet  måtte vi betale 50 000 LL hver i gebyr, og sende passene til Beirut for spesialstempel. Inshallah får vi passene våre før flyet vårt går til Norge, det er jo bare 8 dager igjen nå! Håper alle har hatt en koselig adventstid og julaften, og ha en fortsatt fin romjul! Ser dere om ikke så lenge hjemme i Norge =)

1 års party!

Sønnen til naboen vår Selma, fylte ett år på søndag, og da var det stor fest! Mange her feirer ikke bursdager fordi det er haram (synd) å ha det gøy til støtt og stadighet, men Selma ville gjerne gjøre stas på sønnen sin. Hun fikk diverse frukt og juice av forskjellige kjente, lagde hatter og små godteposer til barna, bestilte ikke mindre enn tre store bløtkaker, pyntet med ballonger og girlandere, lånte et stereoanlegg med store høyttalere, og inviterte alt av familie, venner og naboer som hun kom over. Det ble spilt barnesanger for full guffe så det hørtes i hele nabolaget, uteplassen ble fylt opp av folk og barn, og alle danset og klappet i ring rundt lille Ahmad som ble holdt høyt. Selma fikk også broren sin til å gå med et stort smurfekostyme hele kvelden, og han lagde mye show ved å skremme/leke med barna, danse med Ahmad og de voksne, og dele ut godteposer og frukt til gjestene. En vellykket kveld, med andre ord!

Kutting av bursdagskaker

Mari danser i midten med Ahmad

Tomt og kaldt, men besøk av mor

Den 2. desember dro sykepleierne tilbake til Norge, og etter at de dro ble det plutselig veldig tomt og stille i etasjen vår. Heldigvis er Mari her fortsatt, og vi har det veldig hyggelig sammen selv om vi bare er to. Jeg benyttet anledningen til å flytte til rommet Arja hadde, og er nå veldig fornøyd med å ha eget klesskap på rommet, og ingen kakerlakker eller maur.

Forrige lørdag kom mamma på besøk, og vi har hatt en veldig fin uke sammen! Jeg møtte henne i Beirut, så dro vi på dagstur til Saida for å fikse innreisetillatelse i leiren til henne og for å vise henne rundt,. På mandagen var det ”Disability-day”, så vi dro til Rashedieh for å være med på ”party” på Abou Jihad senteret. Der fikk mamma se barna jeg jobber med, og hun fikk hilse på de ansatte. Barna opptrådte med sang og dabkè dans, og sirkusgruppa vi lærer engelsk til underholdte med akrobatikk, sjonglering, triksing med diablo og en klovnesketsj. De var veldig flinke alle sammen, og publikum lo og moret seg! Nedenfor kommer noen bilder fra festen:

Kort fortalt om uka har vi vært på dagstur til Qana, mamma har fått sett Jeita Grotto, vi har spist deilig mat i Gemmayzeh i Beirut, og hun har fått møtt vennene våre i leiren. Vi har også vært en tur i Baalbek for å se de mektige romerske ruinene der, og overnattet derfor en natt på Hotel Jupiter. Dessverre var det akkurat den dagen det skulle bli storm, og parafinovnen på rommet gikk tom for parafin rett etter at vi hadde lagt oss, så det var en ganske kald opplevelse.

En fornøyd mor i ”hovedgata” i ruinene i Tyre

Vi prøver å holde varmen foran den lille parafinovnen

 Stormen varte hele helgen, så når vi kom til Beirut både haglet, blåste og regnet deg, og det lynte og tordnet. Vi koste oss inne på hotellrommet med badekar og kortspilling, men i leiren var det en annen standard. Når jeg kom tilbake etter å ha sagt hade til mamma på mandag, var det verken strøm eller vann. Vi kunne ikke dusje eller vaske klær, og når vi kom på jobb på Abou Jihad fikk vi høre at husene til noen av elevene var blitt tatt havet, så de bodde i et klasserom på en skole et annet sted. Nå har de fikset strømmen, og alle husene har fått vann, men til helgen skal det komme en ny storm. Insh’allah går den fort over.

I dag er det den muslimske helligdagen A’shura. Dette er en stor dag for sjia-muslimene, der de markerer imam Husains martyrdød ved Karbala i 680 med omfattende sørgeriter. I skrivende stund sitter jeg og ser ut av vinduet på togene, korpsspillingen og alle folkene. Stadig vekk går det folk forbi med klær røde av blod, eller som er forslåtte og blodige i ansiktet. Dette er et vanlig rituale for sjia-muslimene, mens sunni-muslimene feirer dagen om en gledesfest til minne om Muhammeds ankomst til Medina i 622.

En festfylt helg

Amera har vært borte i halvannen uke på tur til Mekka, og kom tilbake på fredag. Det er stor stas når noen drar til Mekka og blir ”hajj” (menn) eller ”hajjih” (kvinner), og husstanden slo derfor på stortromma i forkant av hjemkomsten. Det ble pyntet med palmeblader foran inngangsdøra, hengt opp bilder og bannere fra mekka, samt juletrelys som blinket i forskjellige farger. Dette var bare utenfor. Inne i stua tapet de opp flere rader med bannere langs alle veggene, hengte opp glitrende girlandere i forskjellige farger på kryss og tvers à-la Hjertrud i The Julekalender, flere bilder og bannere i taket, samt tråder med oppblåste ballonger. Hele slekta og alle vennene samlet seg utenfor når hun kom kjørende hjem, kastet blomster og godterier på bilen, og ropte lykkeønskninger og gratulasjoner til den nyfrelste. Deretter har det gått i ett med slekt, venner og kjente som kommer på besøk for å gratulere og smake et lite glass av hjembrakt hellig vann fra Mekka. Vi prøver å skygge litt unna alt styren, men syns det er veldig hyggelig å ha fruen tilbake.

Ikke nok med at det har vært konstant feiring nede i stua, på lørdag hadde vår kjære Mari 27 årsdag. Vi overrasket tidlig om morgenen med kaffe, appelsin, dadler, sjokolade, epler, boller og gaver på senga. Det ble satt pris på! Deretter tok vi henne med på overraskelsesbesøk til et palestinsk museum drevet av en utrolig søt, gammel mann. Han har brukt opp hele pensjonen sin på å samle diverse gamle gjenstander fra Palestina, og på å stille de ut i et stort rom i huset sitt som han har gjort om til palestinsk museum/bibliotek. Formiddagen brukte vi på å traske rundt i Souqen i Tyre, og på kvelden spiste vi herlig fiskemiddag på en intim og koselig restaurant ved havna. Well spent day!

På søndag deltok vi på et tradisjonelt palestinsk arrangement på et senter i leiren. Det er et årlig arrangement de holder for å ivareta palestinske tradisjoner. Vi lot oss underholde med sang, dans, taler og drama, og møtte en håndfull venner og bekjente. Etterpå dro vi på besøk til vår venn Amal fra biblioteket, som har forlovet seg med en palestiner som bor i Tyskland, og som derfor holdt en liten forlovelsesfest på takterrassen sin. Vi danset litt og gratulerte, før vi tuslet hjemover. Selv om det er varmt og ganske lite som minner om jul i dette landet, var vi alle fullt klar over at det på søndag  var 1. søndag i advent. For å klamre oss til juletradisjonene tente vi ett av fire lys vi samlet på et fat, sprettet en pose julegodterier som foreldrene til Mari tok med fra Norge, og satt oss godt til rette med en tegnefilm. Koselig!

Kjærlighet og kveldshygge

Den siste uka har vi hatt fri på grunn av Eid og diverse hellighdager, og har for det meste holdt oss hjemme. På tross av at det har vært usedvanlig varmt den siste tiden i forhold til hva som er normalt, begynner det endelig å bli så kaldt at man kan sitte litt ute i sola uten å få heteslag. Vi har sittet på takterrassen nesten hele dagen de siste dagene, og har til og med funnet et lite område der det går an å ligge i singlet uten at noen ser oss fra andre takterrasser. Jippi! Dessverre synes vi godt når vi sitter i stoler, og den ene naboen følger nøye med på oss de gangene vi er på taket. Han er også så heldig å ha hus rett nedenfor Arja sitt soveromsvindu, og er langt fra tilbakeholden når det gjelder å vise sin begeistring. Tidligere kastet han småstein og ropte ”pssst” når vi satt på taket, men de siste ukene har han oppgradert til dusinvis av kjærlighetsbrev og smålapper (dynket i parfyme), rosebuketter (også dynket i parfyme), pakker med småkaker, godterier, tyggispakker, juicekartonger ++ som han kaster inn gjennom vinduet. Vi prøver å overse han og holde oss unna vinduet, samtidig som det alltid er gøy å komme hjem og sjekke dagens fangst.

Det har vært en liten tørkeperiode i kjøleskapet etter Amira dro til Mekka, og i hungeren etter noe godt bakte vi kanelsnurrer og rosinboller i går kveld - med stor suksess. Vi serverte et fat med kanelsnurrer til familien i huset, noe det virket som de ble veldig glade for. Deretter tok vi med oss resten opp på rommet, og koste oss med film og boller. Resultatet ser dere nedenfor. Og ikke nok med det: morgenen etter bolleserveringen var kjøleskapet fylt opp med klementiner, epler, tomater og youghurt. Det lønner seg å være grei mot andre!

Små ting; stor glede

Siden vi fortsatt ikke har fått tilbake passene våre, prøver vi som best å underholde oss selv i helgene med å utforske Libanon, siden vi ikke kommer oss noen andre steder. Her en dag kom vi over en butikk i Tyr som hadde mengder med neglelakk for en slikk og en ingenting, og resultatet ble slik:

En annen helg dro vi på tur til Baalbek. Der fikk vi ri på kameler, og dro på guidet tur rundt mellom ruiner som var opptil 8000 år gamle. Stolpene på bildet nedenfor står slik de har stått siden de ble bygd, gjennom krig og to jordskjelv, uten å rase en eneste gang. Ganske imponerende!

Ikke helt trygg når kamelen legger seg ned

Her en dag overnattet vi hos en av engelskelevene våre, Samar, og var med på forlovelsesfesten til venninna hennes på kvelden. Det var et av de rikere bryllupene, så det var innendørs, hadde røykmaskin og diskokule på dansegulvet, innleide servitører, og servering av brus, nøtter. De hadde også tidenes største kake, med ikke mindre enn 7 etasjer. Moro for unga!

Arja og Veronika, sykepleierstudentene, er for det meste med sykepleiere på hjemmebesøk til gamle folk for å teste blodtrykk og blodsukker. Noen ganger kan dagene bli kortere enn planlagt, og for å få tiden til å gå vet sykepleierbertene hva som skal til. It’s makeover time! Det er sjeldent jeg får sånn skikkelig hakeslepp, men den dagen Veronika kom hjem fra jobb med knæsj rosa lebestift, kullsvart eyeliner i store mengder og ikke mindre enn to skjønnhetsflekker, ja, da fikk jeg nettopp det. I tillegg var hun så heldig å få polkagrisfargede negler på både fingre og tær. Hver gang jeg kjedet meg litt resten av den dagen, tok jeg bare en titt på Veronika, og latteren kom automatisk. Sykepleierne selv syns hun var det vakreste de noen gang hadde sett, og at hun så akkurat ut som en barbie. Man kan jo velge selv om man syns det siste er positivt eller ikke, men jeg tviler på at Veronika selv var veldig fornøyd med det nye seg. Dere får bedømme selv hva dere syns:

Olivener og helgeutflukt

Her en dag kom Amera hjem med 15 kilo nyplukkede olivener, knall grønne, som hun selvfølgelig skulle tilberede selv. Det er det jeg liker så godt med landet her! Cilipaste’en lager nabokona, krydderet tørkes på taket, for så å knuses og blandes av en gammel dame i slekta, bananene plukkes fra bananåkrene rett ved leiren, olivenoljen og olivenene kjøpes direkte fra olivenlunden til en eller annen fetter, og fikenene plukkes i hagen til en god venn,. Alt er så fersk, og går gjennom så få ledd! Vi satt oss ned rundt baljen med olivener, alle mann med hver sin kniv, og begynne å kutte. Hver oliven får tre kutt, før de blandes med salt og røres i over flere dager, og da forandres etter hvert fargen fra lys grønn til mørk brun/grønn, og de blir salte og møre. Deretter legges de på glass, og kan bevares i flere år. Etter en kveld med kutting var alt ferdig, og som takk for hjelpen skal vi få med oss spiseklar oliven tilbake til Norge!

På torsdag tok vi oss en langhelg fri, og dro på tur til Beirut, Tripoli og Byblos. Den første natta i Beirut sov vi på taket på et hostell, og på andre siden av gata for hostellet så vi en utrolig kul veranda (se bildet under). En gang så vi et nesten skallet, rynkete hode stikke ut blant alle tingene. Det var eieren av verandaen og hun ga oss det største, tannløse smilet sitt, og vinket entusiastisk. Morsom dame, som minnet ganske mye om Gollum i Ringenes Herre.

kul fyr vi kjøpte noe vi tror var anissaft av (vi prøvde egentlig å kjøpe kaffe..)

Lørdag tok vi bussen videre til Byblos, men fordi Byblos er en så utrolig liten by, skjønte vi ikke at vi var der før vi allerede hadde kjørt forbi.. Vi dro derfor til Tripoli istedenfor, og overnattet på et utrolig koselig hostell med store murvegger, og deilig frokost inkludert. På vei tilbake på søndag stoppet vi i først i Byblos. Der vi vandret vi rundt i gamlebyen. Etterpå stoppet vi en liten stund i Borj el Barajneh, en leir rett utenfor Beirut. Der hilste vi på mannen Veronika og Arja bodde hos før de kom til Rashedieh, en utrolig morsom og hyggelig mann! I 1 etg i huset sitt har han en liten butikk, der vi ble invitert inn på juice. Han ga oss også en gammel libanesisk seddel som han skrev navnet og underskriften sin på, som et minne så vi ikke skulle glemme han. Koselig =)

På onsdag var vi med Ali, en sykepleier Arja og Veronika jobber med, til olivenlunden til familien hans. Den lå sjarmerende til på en høyde blant daler og fjellsider med åkre og olivenlunder, med utsikt til havet, Qana og fjellene i Syria. Fantastisk vakre omgivelser med andre ord, og så langt unna sivilisasjonen og veier at man kunne høre fuglekvitter. Der var vi hele dagen og hjalp til med å sanke olivner, mens vi nøt stillheten og utsikten. Virkelig balsam for sjelen, og jeg syns det var gøy å få være med på noe Palestinere har drevet med i århundrer.

Romerske ruiner, akrobatikk, Saida og en god dose forlovelsesfester

Siden sist blogginnlegg har jeg og Mari utforsket en ny del av Tyr; de romerske ruinene. Ved å gå langs stranda fra leiren, en helt fantastisk flott tur, ender man tilslutt opp i et område med masse romerske ruiner.

 på vei til ruinene gikk vi forbi en kvinne som sto og fisket like nedenfor moskeen – et vakkert skue!

Blant annet hovedgata (gata på bildet med alle søylene) og saunaområdet er fortsatt ganske godt bevart. Vi fikk også se et komplekst system av sluker og brønner som ga drikkevann. Ganske interessant, men siden vår frivillige guide var rett sagt dårlig til å gjøre seg fortstått på sin engelsk/tysk/fransk/arabisk-blanding, lot vi oss heller imponere av synet av de veldige søylene enn historiske fakta og årstall, og takket derfor pent nei.

Saunaene

Etter å ha tuslet rundt som turist satt vi oss på en søt liten café på en brygge like ved, og nøt en juice i skyggen fra parasollene, mens vi tittet på havet og to snorklere som padlet rolig rundt. En aktivitet vi også for så vidt har tenkt å prøve etter hvert, vi må bare få lånt dykkemaska til eldste sønn i huset først. Jeg gleder meg som en unge!

Forrige uke begynte vi engelskundervisningen med en gruppe siskusartister, noe som går veldig bra. Etter en av timene holdt de et lite show for oss, og de var helt utrolig flinke! Vi er mektig imonerte over hvor mye de får til! Nedenfor er bilder av noen av akrobatkunstene de viste oss.

Vi har bare den siste uka vært med på hele 3 forlovelsesfester, og derfor virkelig fått stilt suget etter kokoskaker og arabisk musikk. VI setter oss for det meste på stolradene lengs bakers, for å slippe å bli dratt opp på dansegulvet til de andre gjestenes store underholdning (vi lærer stadig), men koser oss heller med å se på alle de festlige dansetrinnene, kostymene, og barna som løper rundt og danser og sjarmerer.  I et av forlovelsesselskapene (til søsteren til en av sirkuselevene våre) fikk vi være med helt fra starten av. Da har jentene og guttene først fest for seg selv i hvert sitt rom, før de går sammen til et felles sted der festen fortsetter med resten av gjestene. Vi fikk være med i rommet for jentene, der Mari fikk (/måtte) danse med brudens søster, og jeg fikk spille på tromma de bruker når de roper ut lykkeønnskningene til bruden. Morsomt å få oppleve, og alle damene var veldig imøtekommende og hyggelige! 

Tromming og sang

Ferdig pyntet brud

Vi har også vært på en liten dagstur med sykepleierne til Saida, der vi spiste utrolig god lunsj på en restaurant, jeg fikk kjøpt meg et par juggeløredobber i Suuq’en, og vi gikk på en gammel fønikisk borg. Det morsomste med hele turen var kanskje bussturen hjem, der alle armlenene i midgangen ble klappet ned og omgjort til stoler, og vi derfor satt som sild i tønne mellom masse svette menn og stirrende unger. Hver gang noen skulle av måtte alle armlenestolene klappes opp og alle som satt i midtgangen gå ut, noe som gjorde det hele ganske kaotisk og lite effektivt. Men vi kom da frem tilslutt! =)

Qana og forlovelsesfest

I helgen var vi på en liten dagsutflukt til Qana, en liten landsby ca 12 km nord for grensen til Israel. Der stoppet vi først på et sted der man kunne se illustrasjoner fra bibelen hugget ut på forskjellige store steiner, samt en hule der Jesus visstnok skal ha sovet på vei til Galilea. 

De 12 disiplene (ikke alle vises på bildet)

Bruden fra bryllupet der Jesus skal ha gjort om vann til vin

Arja og Veronica utenfor hulen

Etter å ha kikket ferdig, tok guiden vår med oss til et stort hus like ved. Der fikk vi gå rundt i hagen som tilhørte huset, vi fikk plukke et granateple hver, og etterpå ble vi invitert på kaffe. Vi fikk servert ahwe, guava og flere granatepler fra hagen, og satt en stund og pratet. Det viste seg at huset tilhørte ambassaden til Elfenbenskysten. Familien som bodde der var ute på reise, men det var en familie som bodde i en liten del av kjelleren for å passe på huset mens ambassadefamilien var borte, og vår guide var venn med den familien. Morsom opplevelse, det er ikke hver dag man får gå på granatepleslang i hagen til et ambassadehus, og deretter drikke kaffe på terrassen deres!

Restene etter UNIFIL-basen

Etter kaffebesøket spaserte vi gjennom byen, til en tidligere UNIFIL-base. I 1996 kriget Israels forsvarsstyrker og Hizbollah. I Qana hadde flere sivile søkt tilflukt i en UNIFIL-base, for å komme unna urolighetene i landsbyen. Den 18 april bombet Israel basen, noe som førte til at 106 sivile ble drept, og 119 skadet. Utenfor restene av bygningen møtte vi en mann som fortalte om hendelsen, og viste oss bilder som var tatt rett etter hendelsen, og under arbeidet med å hjelpe de overlevende. Bildene viste løse kroppsdeler, en liten babykropp med avrevet hode, mennesker som lå og skrek fulle av blod, og flammer som slikket opp langs veggene. Vi kunne fortsatt se sporene etter blodsprut på veggene, og filler etter tepper og klær på bakken. Etter en granskning utført av FN, konkluderte de i en rapport i ettertid at angrepet var tilsiktet.

Vi fortsatte videre på spaserturen, og kom frem til stedet der mange, særlig Libanesisk kristne, mener at Jesus gjorde om vann til vin. Dette er det litt uenighet om, - andre mener stedet der mirakelet skjedde er Kafr Kanna, et sted omtrent 7 km nordøst for Nazareth, Israel. Bildet nedenfor viser i hvert fall brønnen der vannet skal ha kommet fra.

På lørdag inviterte Hussein oss med til en forlovelsesfest for sønnen til fetteren hans. Her gjøres det et stort nummer ut av at noen forlover seg, og vi hørte på lang avstand musikk som runget ut av de store høyttalerne. Vi kom frem til et stort område like ved stranden, der det var hengt opp ledninger med lys og ballonger mellom husene som var rundt, langs kantene var det satt opp rader med stoler, og i midten var det ryddet plass til et stort dansegulv. Ved den ene siden av dansegulvet var det satt opp en scene, der det stod to stoler, vaser med store blomsterbuketter, og det var hengt opp et teppe med ”W (hjerte) F” bak stolene. Etter en stund kom hovedpersonene, og alle gikk i tog bak paret, mens de danset, klappet og sang, før paret tilslutt satt seg på stolene. Resten av kvelden ble det mye dansing, og brudeparet danset også litt mens folk stod i ring rundt og klappet. En hel gjeng samlet seg og danset dabke, og det ble gjort et stort nummer ut av overrekkelsen av ringene, der de ble båret til paret på et dekorert fat, mens folk danset og sang rundt personen som bar fatet. Veldig gøy å oppleve, og ikke minst morsomt å se hvor mye damene pynter seg for slike anledninger! Less is more er et ukjent begrep, for å si det sånn.

Paret går en runde på dansegulvet, mens gjestene går i tog bak

Gjestene danser, mens paret sitter på scenen i bakgrunnen og ser på

Palestinsk bryllup

På søndag tok Hussein og Soha oss med til bryllupet til et vennepar av dem, en fransk dame og en chilensk mann. De var egentlig gift fra før, men vennene deres her (hun har jobbet mye som frivillig her tidligere) ønsket å gjøre stas på dem med enda et bryllup.

Bruden kom ridende til scenen på hest, iført brudeslør og en vakkert brodert, tradisjonell palestinsk drakt. Der møtte hun brudgommen, som hadde på seg militærdrakt, jesussandaler og palestinaskjerf over hodet alá Yassir. Han kysset henne på pannen, og så ble de satt på to stoler på scenen. Der satt de resten av seremonien, mens innleide dansere fra Saida danset for dem, en mann sang en flott sang, og en dame ropte/sang lykkeønskninger til brudens far, deres familie, om mye rikdom, osv. Utrolig mye støy og leven, men veldig morsomt å høre på! Jeg og Arja, en av sykepleierne, ble dratt opp på scenen, og måtte være med å danse rundt brudeparet. Ganske flaut, og det blir garantert vist på lokal tv. Siden de allerede var gift fra før, var det bare en kort seremoni, og hele greia var over på ca én time. Da hadde vi alle dotter i ørene, og syns det var helt greit å gå litt unna all musikken og ropingen for å drikke litt mer kaffe og slappe av. Men morsomt, det var det!

Etter bryllupet dro vi til Soha og Hussein, og da fortalte Soha oss en litt morsom historie. For ca 3 dager siden var det et ektepar som bor i nærheten av Soha og Hussein, som begynte å krangle. Kona ba mannen om å komme seg ut av huset, og helle sove hos familien sin. Han gjorde som hun sa, men kona klarte fortsatt ikke å kontrollere sinnet sitt. Utpå kvelden dro kona derfor til huset der mannen var, og begynte å rope og skrike, og det var da Soha hadde hørt to dumpe drønn. Kona hadde da tatt to sånn bomber man bruker når man fisker for å fisken til å flyte opp, og kastet de på huset. De er heldigvis ikke så sterke at verken huset eller noen inne i det ble skadet, men mannen annmeldte allikevel kona til politiet. Det høres kanskje villt ut, men alle bare lo av det. Snakker om dame med temperament!

Under kommer noen bilder fra seansen, og lille Sarah, Soha og Husseins lille sjarmør på snart 2 år.