Olivener og helgeutflukt

Her en dag kom Amera hjem med 15 kilo nyplukkede olivener, knall grønne, som hun selvfølgelig skulle tilberede selv. Det er det jeg liker så godt med landet her! Cilipaste’en lager nabokona, krydderet tørkes på taket, for så å knuses og blandes av en gammel dame i slekta, bananene plukkes fra bananåkrene rett ved leiren, olivenoljen og olivenene kjøpes direkte fra olivenlunden til en eller annen fetter, og fikenene plukkes i hagen til en god venn,. Alt er så fersk, og går gjennom så få ledd! Vi satt oss ned rundt baljen med olivener, alle mann med hver sin kniv, og begynne å kutte. Hver oliven får tre kutt, før de blandes med salt og røres i over flere dager, og da forandres etter hvert fargen fra lys grønn til mørk brun/grønn, og de blir salte og møre. Deretter legges de på glass, og kan bevares i flere år. Etter en kveld med kutting var alt ferdig, og som takk for hjelpen skal vi få med oss spiseklar oliven tilbake til Norge!

På torsdag tok vi oss en langhelg fri, og dro på tur til Beirut, Tripoli og Byblos. Den første natta i Beirut sov vi på taket på et hostell, og på andre siden av gata for hostellet så vi en utrolig kul veranda (se bildet under). En gang så vi et nesten skallet, rynkete hode stikke ut blant alle tingene. Det var eieren av verandaen og hun ga oss det største, tannløse smilet sitt, og vinket entusiastisk. Morsom dame, som minnet ganske mye om Gollum i Ringenes Herre.

kul fyr vi kjøpte noe vi tror var anissaft av (vi prøvde egentlig å kjøpe kaffe..)

Lørdag tok vi bussen videre til Byblos, men fordi Byblos er en så utrolig liten by, skjønte vi ikke at vi var der før vi allerede hadde kjørt forbi.. Vi dro derfor til Tripoli istedenfor, og overnattet på et utrolig koselig hostell med store murvegger, og deilig frokost inkludert. På vei tilbake på søndag stoppet vi i først i Byblos. Der vi vandret vi rundt i gamlebyen. Etterpå stoppet vi en liten stund i Borj el Barajneh, en leir rett utenfor Beirut. Der hilste vi på mannen Veronika og Arja bodde hos før de kom til Rashedieh, en utrolig morsom og hyggelig mann! I 1 etg i huset sitt har han en liten butikk, der vi ble invitert inn på juice. Han ga oss også en gammel libanesisk seddel som han skrev navnet og underskriften sin på, som et minne så vi ikke skulle glemme han. Koselig =)

På onsdag var vi med Ali, en sykepleier Arja og Veronika jobber med, til olivenlunden til familien hans. Den lå sjarmerende til på en høyde blant daler og fjellsider med åkre og olivenlunder, med utsikt til havet, Qana og fjellene i Syria. Fantastisk vakre omgivelser med andre ord, og så langt unna sivilisasjonen og veier at man kunne høre fuglekvitter. Der var vi hele dagen og hjalp til med å sanke olivner, mens vi nøt stillheten og utsikten. Virkelig balsam for sjelen, og jeg syns det var gøy å få være med på noe Palestinere har drevet med i århundrer.

Romerske ruiner, akrobatikk, Saida og en god dose forlovelsesfester

Siden sist blogginnlegg har jeg og Mari utforsket en ny del av Tyr; de romerske ruinene. Ved å gå langs stranda fra leiren, en helt fantastisk flott tur, ender man tilslutt opp i et område med masse romerske ruiner.

 på vei til ruinene gikk vi forbi en kvinne som sto og fisket like nedenfor moskeen – et vakkert skue!

Blant annet hovedgata (gata på bildet med alle søylene) og saunaområdet er fortsatt ganske godt bevart. Vi fikk også se et komplekst system av sluker og brønner som ga drikkevann. Ganske interessant, men siden vår frivillige guide var rett sagt dårlig til å gjøre seg fortstått på sin engelsk/tysk/fransk/arabisk-blanding, lot vi oss heller imponere av synet av de veldige søylene enn historiske fakta og årstall, og takket derfor pent nei.

Saunaene

Etter å ha tuslet rundt som turist satt vi oss på en søt liten café på en brygge like ved, og nøt en juice i skyggen fra parasollene, mens vi tittet på havet og to snorklere som padlet rolig rundt. En aktivitet vi også for så vidt har tenkt å prøve etter hvert, vi må bare få lånt dykkemaska til eldste sønn i huset først. Jeg gleder meg som en unge!

Forrige uke begynte vi engelskundervisningen med en gruppe siskusartister, noe som går veldig bra. Etter en av timene holdt de et lite show for oss, og de var helt utrolig flinke! Vi er mektig imonerte over hvor mye de får til! Nedenfor er bilder av noen av akrobatkunstene de viste oss.

Vi har bare den siste uka vært med på hele 3 forlovelsesfester, og derfor virkelig fått stilt suget etter kokoskaker og arabisk musikk. VI setter oss for det meste på stolradene lengs bakers, for å slippe å bli dratt opp på dansegulvet til de andre gjestenes store underholdning (vi lærer stadig), men koser oss heller med å se på alle de festlige dansetrinnene, kostymene, og barna som løper rundt og danser og sjarmerer.  I et av forlovelsesselskapene (til søsteren til en av sirkuselevene våre) fikk vi være med helt fra starten av. Da har jentene og guttene først fest for seg selv i hvert sitt rom, før de går sammen til et felles sted der festen fortsetter med resten av gjestene. Vi fikk være med i rommet for jentene, der Mari fikk (/måtte) danse med brudens søster, og jeg fikk spille på tromma de bruker når de roper ut lykkeønnskningene til bruden. Morsomt å få oppleve, og alle damene var veldig imøtekommende og hyggelige! 

Tromming og sang

Ferdig pyntet brud

Vi har også vært på en liten dagstur med sykepleierne til Saida, der vi spiste utrolig god lunsj på en restaurant, jeg fikk kjøpt meg et par juggeløredobber i Suuq’en, og vi gikk på en gammel fønikisk borg. Det morsomste med hele turen var kanskje bussturen hjem, der alle armlenene i midgangen ble klappet ned og omgjort til stoler, og vi derfor satt som sild i tønne mellom masse svette menn og stirrende unger. Hver gang noen skulle av måtte alle armlenestolene klappes opp og alle som satt i midtgangen gå ut, noe som gjorde det hele ganske kaotisk og lite effektivt. Men vi kom da frem tilslutt! =)