Selskap etter selskap

Tante Anki og Tone har vært på besøk i en uke, og vi har hatt det veldig koselig! Dessverre ble de to dager forsinket pga uvær, men etter at de endelig kom seg vel frem, rakk vi både å dra til Baalbek, Beirut og Qana. På mandag morgen dro vi til Rashedieh, for å rekke å være med på den berømte lunsjen til Abbed. Siden vi snart skal dra tilbake til Norge, Abbed hadde bursdag på julaften og det var juleferie, inviterte Abbed alle ansatte på Abou Jihad Senteret til lunsj ute på restaurant i Tyre på lille julaften. De dekte opp til stort langbord, vi fikk kylling og frukt, og alle lo og hadde det veldig hyggelig! Abbed hadde også invitert lederen for PLO, men han kunne dessverre ikke komme. Istedenfor sendte han sønnen sin, og nestlederen for PLO. De hadde med bannere med bilde av Yassir og den egentlige Abou Jihad, som de delte ut til alle gjestene. Tone og Tante syns det var veldig hyggelig å møte alle de vi jobber med, og stas å få møte ”kjendiser”.

På julaften dro vi på dagstur til Qana, for hvor er det vel ikke bedre å dra på julaften, enn nettopp det stedet der Jesus gjorde om vann til vin? For å få frem julefølelsen som man best kan spiste vi toro risgrøt –med mandel- til lunsj, og dro deretter på juleforestilling i Tyre. Der hadde de pyntet med julekrybbe på scenen, spilte julesanger så høyt at tante stappet inn ørepropper, og noen hadde på seg nisseluer. Kamal og Samar (engelskelevene våre) opptrådte med en klovnesketsj, og etter å ha sett den spaserte til havneområdet i Tyre og spiste middag på en veldig fin restaurant.

I går kveld fikk vi være med på forlovelsesfesten til en venninne av datteren til Osman, så Tante og Tone fikk se hvordan det foregår. Før vi dro på forlovelsesfesten ønsket Selma veldig gjerne å gjøre en makeover på oss, og siden hun har pratet om det så lenge kunne vi nesten ikke dra til Norge uten å ha latt henne slå seg løs. Jeg, Mari og Tone fikk alle tupert hår i bakhodet, fire lag med foundation og pudder, og øyensminke som en hore som har sminket seg i fylla. Jeg har aldri følt meg styggere i hele mitt liv, men takket pent og sa hun var flink, før vi vandret av gårde til forlovelsesfesten.

Der fikk Tante og Tone se hvor utrolig pyntet bruden er i forlovelsesfestene, høre musikken som vanligvis blir spilt (og hvor høyt), de fikk se guttene danse dabkè, og vi fikk til og med prøve oss på litt dabkèdansing selv også. Osman har en sønn som han veldig gjerne vil gifte bort til en norsk jente, og Tone ble kveldens utvalgte. De ble ved flere anledninger prøvd dratt opp på dansegulvet sammen, og alle som satt ved siden av Tone spratt opp når sønnen kom, så han kunne sette seg ved siden av henne. Dessverre klarte Tone å ikke virke for interessert, så hun og tante har nå dratt til Damaskus, uten mann eller forlovelsesring. Bedre lykke neste gang!

Jeg og Mari skulle egentlig være med Tante og Tone til Damaskus, men siden fortsatt ikke har passene våre, har vi derfor heller ingen mulighet til å forlate landet. Vi prøvde å prate med de på torsdag sammen med Abbed, men de ville ikke gi oss passene fordi de ville sende de enda en gang til Beirut. Vanlig turistvisum er på 3 måneder, og siden de alltid har hatt passene våre har vi vært fast her i 4 mnd, og derfor vært her lengre enn det som egentlig er lov. Siden vi har oppholdt oss ulovlig i landet  måtte vi betale 50 000 LL hver i gebyr, og sende passene til Beirut for spesialstempel. Inshallah får vi passene våre før flyet vårt går til Norge, det er jo bare 8 dager igjen nå! Håper alle har hatt en koselig adventstid og julaften, og ha en fortsatt fin romjul! Ser dere om ikke så lenge hjemme i Norge =)

1 års party!

Sønnen til naboen vår Selma, fylte ett år på søndag, og da var det stor fest! Mange her feirer ikke bursdager fordi det er haram (synd) å ha det gøy til støtt og stadighet, men Selma ville gjerne gjøre stas på sønnen sin. Hun fikk diverse frukt og juice av forskjellige kjente, lagde hatter og små godteposer til barna, bestilte ikke mindre enn tre store bløtkaker, pyntet med ballonger og girlandere, lånte et stereoanlegg med store høyttalere, og inviterte alt av familie, venner og naboer som hun kom over. Det ble spilt barnesanger for full guffe så det hørtes i hele nabolaget, uteplassen ble fylt opp av folk og barn, og alle danset og klappet i ring rundt lille Ahmad som ble holdt høyt. Selma fikk også broren sin til å gå med et stort smurfekostyme hele kvelden, og han lagde mye show ved å skremme/leke med barna, danse med Ahmad og de voksne, og dele ut godteposer og frukt til gjestene. En vellykket kveld, med andre ord!

Kutting av bursdagskaker

Mari danser i midten med Ahmad

Tomt og kaldt, men besøk av mor

Den 2. desember dro sykepleierne tilbake til Norge, og etter at de dro ble det plutselig veldig tomt og stille i etasjen vår. Heldigvis er Mari her fortsatt, og vi har det veldig hyggelig sammen selv om vi bare er to. Jeg benyttet anledningen til å flytte til rommet Arja hadde, og er nå veldig fornøyd med å ha eget klesskap på rommet, og ingen kakerlakker eller maur.

Forrige lørdag kom mamma på besøk, og vi har hatt en veldig fin uke sammen! Jeg møtte henne i Beirut, så dro vi på dagstur til Saida for å fikse innreisetillatelse i leiren til henne og for å vise henne rundt,. På mandagen var det ”Disability-day”, så vi dro til Rashedieh for å være med på ”party” på Abou Jihad senteret. Der fikk mamma se barna jeg jobber med, og hun fikk hilse på de ansatte. Barna opptrådte med sang og dabkè dans, og sirkusgruppa vi lærer engelsk til underholdte med akrobatikk, sjonglering, triksing med diablo og en klovnesketsj. De var veldig flinke alle sammen, og publikum lo og moret seg! Nedenfor kommer noen bilder fra festen:

Kort fortalt om uka har vi vært på dagstur til Qana, mamma har fått sett Jeita Grotto, vi har spist deilig mat i Gemmayzeh i Beirut, og hun har fått møtt vennene våre i leiren. Vi har også vært en tur i Baalbek for å se de mektige romerske ruinene der, og overnattet derfor en natt på Hotel Jupiter. Dessverre var det akkurat den dagen det skulle bli storm, og parafinovnen på rommet gikk tom for parafin rett etter at vi hadde lagt oss, så det var en ganske kald opplevelse.

En fornøyd mor i ”hovedgata” i ruinene i Tyre

Vi prøver å holde varmen foran den lille parafinovnen

 Stormen varte hele helgen, så når vi kom til Beirut både haglet, blåste og regnet deg, og det lynte og tordnet. Vi koste oss inne på hotellrommet med badekar og kortspilling, men i leiren var det en annen standard. Når jeg kom tilbake etter å ha sagt hade til mamma på mandag, var det verken strøm eller vann. Vi kunne ikke dusje eller vaske klær, og når vi kom på jobb på Abou Jihad fikk vi høre at husene til noen av elevene var blitt tatt havet, så de bodde i et klasserom på en skole et annet sted. Nå har de fikset strømmen, og alle husene har fått vann, men til helgen skal det komme en ny storm. Insh’allah går den fort over.

I dag er det den muslimske helligdagen A’shura. Dette er en stor dag for sjia-muslimene, der de markerer imam Husains martyrdød ved Karbala i 680 med omfattende sørgeriter. I skrivende stund sitter jeg og ser ut av vinduet på togene, korpsspillingen og alle folkene. Stadig vekk går det folk forbi med klær røde av blod, eller som er forslåtte og blodige i ansiktet. Dette er et vanlig rituale for sjia-muslimene, mens sunni-muslimene feirer dagen om en gledesfest til minne om Muhammeds ankomst til Medina i 622.